Støping av tinn

Støpemaskin

Marte jobber her på vår nyestestøpemaskin

Da vi flyttet til Fedje tok vi med oss gammel kunnskap samlet opp gjennom tre generasjoner og århundrer med tinnsmedkunst, men vi fikk også muligheten til å investere i den nyeste teknologinen som finnes innenfor støping av metaller med lavt smeltepunkt. Vi benytter italienske maskiner som ellers benyttes mest til støping av beltespenner og smykker i andre metaller enn tinn. Den nyeste og største maskinen kan støpe med opptil 8 forskjellige støpeformer og stiller seg inn til hver enkelt form ved hjelp av en spesialbeskyttet strekkodeleser maken til de som benyttes på romfergene.

Samtidig støper vi også i gammeldagse kokilleformer til de eldste modellene våre, og vi har til og med noen kleberstensformer - nøyaktig like formene som ble benyttet i vikingtiden. Spennet i vår produksjonsteknikk er derfor på over 1000 år, og det er det ikke lenger så mange moderne bedrifter som kan fremvise.


Slipemaskin
Solveig er en av feiingene som har begynt "på Havstad". Hun jobber i slipeavdelingen der støpegrader og ujevnheter slipes bort.

Når tinnet kommer ut fra støperiet er det kanter og merker etter innløpene som må fjernes. Avhengig av hvor gode formene er og hvor kompliserte gjenstander som lages er det mer eller mindre etterarbeid. Ofte starter vi med en grov fres og sliper med forskjellige slipemedier etterpå - først grove og så fine, før vi børster over med en svært finkornet børste.

I rommet ved siden av sitter vi og lodder sammen gjenstander som er støpt i flere deler. Der blir også mange ting dreiet av på dreiebenken før de blir sendt videre.

Når tinnet er "nystøpt" har det en hvitaktig overflate. I sliperommet blir det blankere, men til slutt må det poleres. De store ømfintlige produktene må vi polere for hånd, men mindre ting behandler vi i store kar som har en elektromotor med et halvt svinghjul montert på akslingen. Dette skaper en vibrerende og roterende bevegelse oppi karet, som blir fylt med forskjellige slipemedier, såpe og vann, og til slutt tinnvarene.

 

Trommelrom
Her jobber Yngve Havstad i trommelrommet.

Det som skjer er det samme som på en strand, bevegelsen av de forskjellige elementene mot hverandre skaper friksjon og virker polerende på tinnet. Når maskinene går hele dagen utvikles også varme nede i karet som følge av friksjonen og prosessen går fortere på ettermiddagen enn på morgenen! Dersom en liten tinnbit bli gående i ukevis oppi karet bli den stadig rundere i formen, det samme gjør slipeelementene som starter som ellipser eller kjegler.Den siste maskinen som Yngve står ved på bildet er en tørketrommel der vi tørker av vannet på tinnet, ved hjelp av oppkvernede og tørkede maiskjerner.

 

Tinnsmeder viser frem varene
Linda, Marte, Bjørn Ove, Solveig og Anita viser frem produkter som er på vei gjennom slipesalen.

Hver dag blir vi minnet på at vi jobber i en gammel sardinfabrikk. En usynlig påminnelse er et snev av røk og sildelukt, den blir nok hengende i mange år til, mens en av de mest synlige påminnelsene er de gamle brettene som sardinboksene stod på når leggerne puttet sardinene nedi. Nå bruker vi dem til å putte tinnet i, og siden nesten alle på Fedje har jobbet med sardiner synes alle det er helt naturlig at slike brett finnes over alt på et tinnverksted (tinnverksteder hadde ingen sett før)! Forøvrig så er denne formen for gjenbruk ganske typisk for Havstad, helt siden 1920-årene har vi kjøpt brukte maskiner, og det er noe vi tenker å fortsette med.

Den beste slipemaskinen vår kjøpte Gunnar Havstad brukt i 30-årene, og i 1998 kjøpte vi opp et nedlagt skomakerverksted fordi disse maskinene er meget gode til tinn, som i likhet med lær er et meget mykt materiale. En annen nylig innkjøpt maskin kommer fra salmakeriet på Schous Bryggeri og ble brukt til å reparere seletøyet til bryggerihestene.